Poetikkseminar: Det overfylte rommet

Er det sløvskap eller frykt som gjer at mange prosatekstar ”sklir ut” og får forfattaren til å sikra scenene sine med (dobbel)informasjon?

Og er det nettopp tekstflyten vi har rundt oss, flyten mellom ulik type tekst frå ulike plattformar, som får oss til å bli meir ukonsentrerte lesarar? Er kanskje ikkje denne dobbeltinformasjonen medviten, men ei utilsikta nyskaping blomstra opp frå det ufokuserte? Kanskje lesaren treng denne informasjonsinformasjonen?

Vi får dra opp nokre generaliseringar via konkretiseringar – fram til det nyrydda rommet!

Eirik Ingebrigtsen debuterte med romanen Vesen (2001) og har gitt ut 5 romaner, nyeste er Heimfall. Ei julefortelling (2012). Han har gått Litterær gestaltning i Göteborg, og ble valgt ut til “Scritture Giovanni”, et europeisk litteratruprosjekt. Han er prosjektansvarlig i Norsk Forfattersentrum og står bak programmet “Forfatterforelesninga”, og han har redigert antologien Respons 22/7 (2011) sammen med Gunstein Bakke. Heimfall er nominert til P2-lytternes romanpris 2012. Romanen låner stemme til en syttifire år gammel mann, som får sin døende datter hjem til jul, og ikke bare utfordres av døden og det som har vært; men stilles overfor sin egen tilkortkommenhet. Og mestrer den. Boka er karakterisert som “uvanlig fin lesning.”